- De kalte oss likrøvere

- Det stakk bein, knokler og ribbein opp over alt, forteller Tor Steffensen (80), som for første gang snakker ut om «Operasjon Asfalt».

SNAKKER UT: - Vi stappet likdeler opp i sekkene og det stakk bein, knokler, ribbein opp over alt. Kroppsdelene tilhørte ofte ikke samme person, og det var tifeldig hva som endte opp i de forskjellige sekkene. Likene var fulle av mark og stanken var helt jævlig, sier Tor Steffensen (80). Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Gunnar Thorenfeldt

Publisert mandag 24. mai 2010 - 17:23
Sist oppdatert fredag 11. november 2016 - 15:15

||| KRISTIANSAND (Dagbladet): «Mannskapene var (...) nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde øyensynlig hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951.

- De kalte oss likrøvere, sier Tor Steffensen (80) til Dagbladet. For første gang velger han å fortelle historien om da han deltok i «Operasjon Asfalt», som 21 år gammel sjømann i 1951.

Les også: «Sovjetiske minnesmerker ble sprengt, vandalisert og flyttet»

100.000 krigsfangerUnder andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge. 13 700 av dem døde på norsk jord. Til sammenlikning var det 10 260 norske krigsdødsfall (sivile og militære i inn- og utland), mens tyskerne hadde 11 500 falne i Norge. De sovjetiske fangene som døde ble gravlagt på krigskirkegårder, kirkegårder og ved militære og sivile anlegg i utmark, myrlendt terreng og utilgjengelige fjellområder.

Norge fryktet at Sovjetunionen skulle bruke gravene som påskudd for spionasje, og 1951 igangsatte Forsvarsdepartementet «Operasjon Asfalt». Navnet ble brukt siden sekkene likene skulle fraktes i var impregnert med asfalt.